Medlemsmøte med Bjørn Høie og vogntradisjoner

Tirsdag 11.oktober var jeg på medlemsmøte i regi av Vestfold fjordhestlag.  Det var et interessant møte med Bjørn Høie som snakket om tradisjonell kjøring og kjørehistorie.

Bjørn Høie er museumsbestyrer på Folkenborg Museum på Mysen og driver med restaurering av gamle vogner gjennom vognhuset.no. Siden 1988 har han samlet på vogner, og jeg vil tro at samlingen hans begynner å bli stor. I tillegg til jobben på musemet er han forman i Foreningen til Kjørehestens Fremme (FKF).

Tradisjonell kjøring

Et par ganger i året arrangerer FKF noe som de kaller Tradisjonell kjøring. Dette er ikke under Norges rytterforbund, men har eget reglement, mer om tradisjonell kjøring kan du lese om i et tidligere blogginnlegg, her finner du også link til dommerkortet og reglementet. Se også mer på hjemmesidene til foreningen.

Hvordan komme igang med kjøring?

Vi fikk et foredrag om ting man må tenke på før man går i gang med kjøring, evt. kjøper seg en ny kjørehest. Har du ikke drevet med kjøring tidligere, er det lurt å kontakte personer du vet om i miljøet, orienter deg og hent inn hestemarteriell. Bjørn mente det var forskjell på å kjøre inn f.eks. kalde og varmerase, og dette kan jeg vel si meg enig i. De varmerasene «tenner» noe raskere enn de kalde ofte, og kanskje trenger man en litt større dose tolvmodighet og erfaring på noen hester enn andre. I tillegg er det viktig å tenke igjennom hva man vil med kjøring, man kan ønske å bare kjøre på tur, være med i konkurranse, drive med tradisjonell kjøring osv. Det er ikke nødvendig og hamstre inn noe utstyr før du vet noe mer om hva du vil, kontakt en fagperson!

Det finnes 3 typer seletøy, disse typene vil jeg lage et eget blogginnlegg om, så foreløpig nevner jeg bare kort om hver type under:

• Bogtresele – arbeidsele slik vi kjenner den gra gamledager
• Brystsele – ala den maratonselen vi kjenner i dag, med trekkliner og bredt bryst. På det øvserte bilde ser dere en helt vanlig brystsele.
• Komte – en comte er en ring sydd pute som er tilpasset hesten den tilhører. Det er ikke så vanlig i dag, men Bjørn mener det er denne selen som har de beste og mest behaglige trekkegenskapene for hesten. På bildet under ser du en utenlandsk komte. I gamledager fulgte ofte komten hesten, dette fordi den blir etterhvert så tilpasset den hesten som den blir brukt på at den ikke lenger passer til noen andre.

Bjørn snakket også om gamle vogner, en «ekte gammel vogn» er en vogn som er fra før 1950, vogner produsert etter denne datoen er såkalte replikaer. Vi fikk se bilder av mange ulike typer vogner, og her skiltes det mellom vogner for damer og menn, og hvilke vogner som skulle ha hvilket antrekk. Til en kjøkkenvogn passer hverdagsantrekk, mens til finere vogner er det flosshatt og full pakke. Det som var interessant å se, var hvordan vognene er tilpasset om det er eieren som var tiltenkt som kusk, eller en «innleid kusk». Den med mest penger skulle alltid sitte best. Dette så vi tydlig på vognene, godt stoppet sete på kuskeplassen foran, ja da var det eieren som skulle kjøre og groomen/hjelpegutten satt på et lite sete bak. Var det gode seter bak med kalasje, ja da var det kun en enkel pute foran til kusken.

Dette er noe av det vi fikk høre, og det ble vist masse bilder som gjorde ting lettere å se enn ved bare forklaring. Lærerikt og spennende, mye av dette kan vi lære av og ta med oss til dagens dressurkjøring. Jeg tror vi har godt av å se oss litt tilbake og se hvordan de kjørte tidligere, da tror jeg vi kan få masse bra tips og litt mer forforståelse for hva vi driver med… Det er tross alt her alt stammer fra, og jeg vil tro det gamle kjørefolket viste hva de drev med siden dette var en stor del av hverdagen.

Bjørn har også skrevet bøkene:

Vi fikk en kjapp innføring i hva vi bør se etter om man er på jakt etter en gammel vogn, eller har en gammel vogn stående på loven. Hvordan er hjulene? Hjul kan være kostbart, enten å reparere de som står på om det er mulig, eller se etter nye. Hvordan er setet og bunnen i vognene? Kikk etter spor av borebiller, råte etc. I tillegg kan du kikke på navnet på hjulene, her skal det være innrisset initialer eller navnet på vognfrabrikken, dette skiller de bra fra de mindre bra.